Historiske endringer finner sted i arabiske land. Mange slåss for rettigheter vi i den vestlige verden tar for gitt. Vårt eget demokrati får meg til å tenke på en søvnig velfødd gris som ligger like ved trauet, og knapt åpner øynene når den får mat.
Demokrati handler om politikk. Men stemmeretten til tross, er vi egentlig deltakere?
De politiske partiene får færre og færre betalende medlemmer, og holdes i live av statlige midler og fete sjekker fra støttespillere. De medlemmene som er igjen, drifter demokratiet.
I forbindelse med årets kommunevalg, har nominasjonskomiteer sittet rundt brune respatex bord og under 15 watts lyspærer og satt opp lister med personer som skal representere deg og meg i kommunestyrene. Men det er gjerne ”the old guard” som holder i tømmene, og dersom gjengangere med flere perioder i styre og stell vil fortsette, er det nesten aldri nei å høre. Det er snakk om små og snevre miljøer. Siden vi stemmer på partier, vet vi ikke en gang om våre folkevalgte ombud er kompetente eller ikke.
Noen som bryr seg?
Norske husholdninger er travle. Ansvaret for vår velferd er overlatt til en liten gruppe mennesker, i Storting, fylket og kommunestyrer. I mindre lokalsamfunn kan mangel på aktive innbyggere og kritisk presse, resultere i dårlig styring, samt ukultur i administrasjon og politiske miljøer. Kritiske spørsmål blir ofte ignorert.
Er vi gitt velstand og rikdom, men mistet grepet på politikken og samfunnsstyringen?
Jeg vil si ja. Vi trenger sterke stemmer som setter et skarpt blikk på et system, som kan minne om en ”take away” restaurant: Folk stemmer. Politikerne leverer. Derfor returnerer jeg til grisen. Fikk du med deg bildet og poenget?
Fint. Da stiller jeg neste spørsmål: Hva ville engasjert, og gjort oss sinte? Mangel på frihet og demokrati?
No comments:
Post a Comment